Der er udkommet to rapporter om børn og unges adgang til tegnsprog i Norden. Begge er blevet til på det nordiske tegnsprogsnetværks initiativ.
I den ene rapport har fire forskere fra Oslo-universitetet OsloMet (Hilde Haualand, Patrick Kermit, Johan Hjulstad og Ingjerd Legreid Ødemark) undersøgt børn og unges adgang til tegnsprog i Norden. Rapporten udspringer af en bekymring over at adgangen til steder hvor børn og unge kan lære, bruge og udvikle tegnsprog i fællesskab med andre tegnsprogstalende børn og unge, ser ud til at være kraftigt indskrænket.
Der har desuden hidtil manglet viden om hvad der findes af tegnsprogsarenaer for børn og unge i Norden. Det forsøger denne rapport at råde bod på.
Rapporten konkluderer bl.a. at mulighederne for jævnlig social omgang med jævnaldrende på tegnsprog kun er en realitet for de allerfærreste børn som får en uddannelse i og på tegnsprog i Norden. Desuden viser rapporten at ideen om "retten til at lære tegnsprog" har mange vanskeliggørende facetter, bl.a. at "implementeringen av denne retten er mye mer kompleks enn gjeldende lovgivning og praksis i de nordiske land ser ut til å ta inn over seg" (side 15).
Du kan læse hele rapporten <link file:2072>her</link>.
I den anden rapport har en lektor i offentlig ret, Richard Sahlin, beskrevet hvordan nationale love og regler samt internationale konventioner påvirker børn og unges adgang til tegnsprog i de nordiske lande. Undersøgelsen dækker syv lovgivningsområder: grundloven, sproglovgivning, familielovgivning, skolelovgivning, fritids- og tolkelovgivning, diskriminationslovgivning og medielovgivning. Disse områder er udvalgt som særligt vigtige for børn og unges adgang til tegnsprog.
Materialet kan bruges som grundlag for sprogpolitisk arbejde med at forbedre børn og unges muligheder for at lære, udvikle og bruge tegnsprog i de nordiske lande.
Du kan læse hele rapporten <link file:2074>her</link>.
Begge rapporter blev finansieret med midler fra Nordisk Ministerråd.